Bergen Næringsråd jobber for at våre medlemmer skal sikres forutsigbare og gode rammevilkår. Vi er pådriver for å få medlemmenes saker på dagsorden slik at de blir en del av det politiske ordskiftet i Bergen, på Vestlandet og i Norge.
Næringspolitikk
Våre saker oppstår i samspill med våre medlemmer, der interessene fremmes til næringsrådet gjennom:
- Innspill fra våre ressursgrupper
- Medlemsundersøkelser
- Besøk til medlemsbedrifter, og direkte innspill fra medlemmer til oss
- Våre medlemsmøter
- Saker som blir synlige gjennom politiske føringer i kommune, fylke og stat
- Strategiske føringer fra styret
På bakgrunn av disse innspill besluttes hvilke saker som til enhver tid fremmes i det offentlige rom, eller direkte mot beslutningstakere.
Progressio - et fremtidsrettet samarbeidsforum for å løfte Bergensregionen
Styret i Bergen Næringsråd ønsker å bidra til at Bergensregionen styrker seg som en attraktiv og spenstig region der man ønsker å bo, leve og ha tilhørighet. I starten av 2018 opprettet styret prosjektet Progressio og samlet 30 av regionens fremste ledere fra næringsliv, akademia og politikk. Oppgaven er å definere regionens største utfordringer, og sammen jobbe målrettet for å løse dem. Prosjektet er fortsatt i en etableringsfase, og målet er å ta dette ut i alle bransjer og til hele regionen. Det har vært tre møter i prosjektet i 2018, der det foreløpig er definert tre hovedområder som det jobbes videre med: Regionens attraktivitet, kompetansebehov, og mulighetene Bergen har som verdens havhovedstad.
Prosjektet har som mål å engasjere hele regionen i et samlet løft, og alle næringsrådets ressursgrupper er så langt involvert i prosjektet.
Bergens viktigste nettverk
I vårt moderne samfunn er sterke nettverk avgjørende for å lykkes. Nettverk gir møte med mennesker og nye ideer, skaper nye muligheter, og gir anerkjennelse.
Bergen Næringsråd er regionens viktigste nettverk på tvers av næringer, politikk og akademia. Vårt nettverk brukes til å knytte medlemmene tettere sammen, til å fremme og løfte næringslivets saker, og til å markedsføre regionens kompetanse og muligheter. Vi inviterer til presentasjoner, workshops og debatter, og arbeider som brobygger mellom bedrifter, politikk/ forvaltning og utdanning/forskning.
Vi har i løpet av 2018 vært nettverksbygger mellom våre bedrifter og politikere på alle nivå i Norge, og et stort flertall av landets statsråder har deltatt på møter eller seminarer i regi av Bergen Næringsråd.
Hver dag fremmer vi næringslivets saker gjennom våre elektroniske kanaler, samtidig som vi i 2018 har skapt konkrete arenaer der næringspolitiske saker blir løftet fram. Eksempler på dette er:
-
- Bedriftsbesøk der vi møter enkeltbedrifter og næringsklynger
- Møter med stortingspolitikere, med Hordalandsbenken og Rogalandsbenken samlet, med komitéer, statsråder og byråkrater
- Lokale møter med Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, byrådet i Bergen, komitéledere og med opposisjonspolitikere
- Møter i våre ressursgrupper, der vi inviterer inn politikere og byråkrater for å diskutere aktuelle saker
- Møter med utdanningsinstitusjonene som NHH, UIB, HVL og BI
- Møter med næringsforeningene i storbyene i Norge og samarbeidstiltak med dem
- Møter med lokale næringsforeninger i Bergensregionen og på Vestlandet
Beslutningene i Nasjonal Transportplan 2018-2028 (NTP) legger føringer for regionens samferdselsprosjekter de neste 10 år. Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Bergen Næringsråd, LO Hordaland og NHO Hordaland utarbeidet felles prioriteringer til planen, og alle disse ligger inne:
- Fergefri E39 (Hordfast, ringvei Øst og Nordhordlandstunnelen)
- Bergensbanen og E16 (K5)
- Sotrasambandet
- Byvekstavtalen
Samarbeidet mellom partene har vært vellykket, og i statsbudsjettet for 2018 og med videreføring i budsjettet for 2019 ligger det midler til byvekstavtalen (Bybanen og øvrig kollektiv), til E39 Bergen-Os, og til Sotrasambandet. På togsiden er det midler til Ringeriksbanen fra 2022, men ikke konkrete midler til Vossabanen, som er en del av K5. Veien Arna-Stanghelle er forutsatt oppstart i 2021/22, og Hordfast i 2024. De øvrige prosjekter er ikke tidfestet, og det må jobbes målrettet for å få øvrige prosjekter inn i kommende statsbudsjetter. Bergen Næringsråd mener derfor at det er viktig at regionen står samlet for at Vestlandet skal få igangsatt sine høyst nødvendige samferdselsprosjekter og gi vårt næringsliv likeverdige konkurransevilkår.
Arbeidet med neste NTP er i gang. Her har staten lagt om rutinene slik at alle innspill nå skjer direkte til departementet, som selv skal skissere planen. I tidligere budsjett har hver fagetat (vei, bane, luftfart og sjø) laget sine innspill og samkjørt dem i forkant av departementets behandling. Omleggingen medfører et økt behov for politisk påvirkning.
Næringsrådet utarbeidet et grønt veikart i 2016 som viser hvilke tiltak transportbransjen må gjennomføre for å oppnå nullutslipp i 2030. Så langt viser alle indikatorer at regionen er på rett vei. Bransjen selv er opptatt av – og i gang med – skifte til utslippsfrie kjøretøy, og fylket har lagt bærekraftige løsninger til grunn i alle bussanbud i Bergen sentrum. Alle ferger i fylket vil også bli utslippsfrie ved utgangen av eksisterende kontraktsperiode.
I samarbeid med Hordaland fylke, Bergen kommune, Skyss, Bergen Havn, NHH og en rekke av våre medlemmer, har vi opprettet en gruppe som jobber med å få styrket passasjerbåttrafikken i og rundt Bergen. Det betyr flere langruter, og å få i gang en båtrute i indre havn (arbeidstittel: Blå bybane). Arbeidet er godt i gang, og det forventes konkrete tiltak i løpet av 2019.
Næringslivet på Vestlandet er i stor grad eksportrettet og derfor avhengig av stabilitet for å kunne konkurrere i et globalt marked.
I 2018 og inn i 2019 er det polarisering og uro i EU- regionen, og det fryktes store justeringer i forholdet mellom Storbritannia og resten av Europa når Brexit gjennomføres. Tollbarrierer mellom USA og andre land skaper usikre forhold for vårt næringsliv, og beslutninger her vil være avgjørende for konkurransesituasjonen i 2019. Næringsrådet vil følge dette tett det kommende året.
Det store antallet privateide bedrifter i regionen medfører at formuesskatt fortsatt gir en konkurranse- ulempe. Fjerning av formuesskatt er derfor en prioritert sak, og dette budskapet fremmer vi i alle møter med sentrale politikere.
I 2018 leverte Kapitaltilgangsutvalget en NOU-rapport om hvordan man kan sikre næringslivet bedre finansiering. Bergen Næringsråd hadde fire grupper i arbeid som spilte inn til utvalget på områdene venturekapital, pensjonskapital, fremmedkapital/bank og skatt.
For å bedre kapitaltilgangen for vekstselskaper mener vi det bør innføres skattefradrag på investeringer i oppstartselskaper. Samtidig bør det vurderes å tillate at unoterte aksjer inkluderes i aksjesparekonti. Pensjonskapitalen er i dag strengt regulert, og en åpning av rammeverket vil kunne tilføre vekstselskaper mer kapital. I tillegg støtter vi utvalgets forslag i å opprette et fond-i-fond som har som mål å investere i venture-selskaper. For et samlet næringsliv er det viktig at bankene ikke underlegges så sterke kapitalkrav at det svekker bankenes muligheter for å gi utlån. Finanstilsynets strenge fortolkning av regelverket demper investeringer i norske bedrifter.
I flere år har Bergen Næringsråd engasjert seg i arbeidet for å samlokalisere marin forskningsklynge, og regjeringen har gjennomført en konseptvalganalyse av mulige lokaliseringer. Like før jul kom avgjørelsen om å legge Havforskningsinstituttet til Dokken.
Næringsrådet har tatt initiativ for å få til et godt samarbeid om den nye løsningen for regionen og for alle aktørene i klyngen. Det må jobbes aktivt for rask fremdrift og gjennomføring, kombinert med at vi må løfte frem og synliggjøre havbyen Bergen på den nasjonale og internasjonale arenaen.
Vi har det siste året jobbet mye med innspill til kommuneplanens arealdel (KPA) for Bergen. Planen skulle fremlegges i 2018, men er nå utsatt til våren 2019. I utkast til planen er det skissert 7 utviklingsområder for byen, og med begrenset utvikling i øvrige bydeler. Det har også versert tanker om maksimal byggehøyde på fire etasjer.
Næringsrådet har hatt en rekke møter med næringsaktører og kommunen om dette for å gi en byutvikling med fortetting og spennende nærings- og boligområder i sentrumskjernen. Arbeidet følges opp helt frem mot lansering av ny plan, og næringsrådet har spesielt vært opptatt av at KPA ikke må stå i veien for fleksibilitet og forutsigbarhet i utviklingen av Bergen. Vi har hatt en egen gruppe som har hatt møter med og gitt innspill til kommunen. Vi har også fremhevet planer for bruk av transformasjonsområdene Dokken, Laksevåg og Nygårdstangen.
Saksbehandlingstiden i Bergen kommune er fortsatt altfor lang, og utbyggere klager på lav forutsigbarhet. Næringsrådet har jevnlige møter med aktørene for å få betydelig raskere saksbehandling i Bergen kommune.
For 3 år siden utformet næringsrådet en rapport om en etablering av byarena i Bergen, og anbefalte plassering i sentrum. Byrådsleder har nedsatt en gruppe der næringsrådet deltar, og i forbindelse med et privat forslag om ny byarena ved Bystasjonen har det vært regelmessige møter i gruppen det siste året.
Bergen kommune har besluttet at de ønsker å vurdere byarena både på Kokstad og i sentrum. Det åpner for spennende muligheter for næringslivet.
Fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane har vedtatt å slå seg sammen til ett fylke. Bergen Næringsråd tar dette til etterretning, men mener at også Rogaland bør med slik at Vestland blir til Vestlandet. Derfor vil vi sammen med næringsforeningene i Stord, Haugesund og Stavanger jobbe videre for at aksen Stavanger-Bergen styrkes gjennom å bli bygget tettere sammen for å skape et tyngdepunkt og en sammenhengende bo- og arbeidsregion med over en million mennesker. Det vil avlaste en allerede sterkt presset Oslo-region.
Bergensregionen er i global og nasjonal konkurranse i arbeidet med å tiltrekke seg talenter og rett kompetanse. En kartlegging i studentmiljøer i Bergen og en del andre byer i Norge, viser at det er behov for å synliggjøre og styrke regionens attraktivitet som arbeidsplass. Bergen Næringsråds prosjekt «Progressio» har derfor skissert attraktivitet og økt synliggjøring som et sentralt arbeidsfelt for å bli en av fremtidens vinnere ved å tiltrekke oss den riktige kompetansen.
Næringsrådet har i mange år jobbet aktivt med kompetanse, og er medeier i organisasjonen «Utdanning i Bergen». Vi har i 2018 også hatt en rekke samarbeidstiltak med studentorganisasjonene i Bergen, og har nå etablert en egen ressursgruppe for studenter.
Høsten 2018 arrangerte næringsrådet en Bergensdag ved NTNU i Trondheim. Sammen med 13 bedrifter fra ulike næringer var målet å sette Bergen på kartet, vise frem våre spennende karrieremuligheter og kapre talenter til Bergen. Ordfører Marte Mjøs Persen deltok som representant for byen.
Bergen Næringsråd har i to år hatt ansvar for det tverrfaglige utviklingsprogrammet Trainee Vest, som bidrar til å tiltrekke og utvikle talenter i arbeidslivet i regionen. Programmet rekrutterte til 29 stillinger i 2018, og hadde over 1200 søkere. Bergen Næringsråd utformer innhold i programmet og gjennomfører faglige og nettverksrelaterte samlinger én til to ganger i måneden.
Tiltaket er en stor suksess, og over 90% av traineene får fast jobb i selskapet etter den ettårige traineeperioden. Over 40 bedrifter i regionen er nå partnere i Trainee Vest.
Næringsrådets ressursgrupper har gjennom mange år jobbet målrettet med å være pådrivere for å fremme samarbeid gjennom kunnskapsklynger, og Bergen er klyngebyen fremfor noen i Norge.
Næringsrådet har i 2018 gjennomført et mentorprogram for kvinner i rådgivingsbransjen for å gi bedre kunnskap om lederroller og muligheter i bransjen. Tiltaket har fått svært gode tilbakemeldinger, og vil bli videreført.
Sammen med Bergen kommune har Bergen Næringsråd deltatt i prosjektet «Fra flyktning til ressurs» der målet er å etablere praksisplasser i våre bedrifter for 75 personer.
Økt kunnskap om digitalisering er fortsatt svært ettertraktet, og i 2018 gjennomførte næringsrådet den tredje «Digitaliseringsskolen». I etterkant er det også gjennomført 6 samlinger under begrepet «Digital Update». En videre oppfølging gjennom en «Digitaliseringsskolen 2» er vurdert i 2019.
Ressursgruppe Energi har gjennom siste året utviklet et interaktivt undervisningsopplegg for ungdomstrinnet og VG1. Programmet skal øke oppmerksomheten og kunnskapen rundt energi, bærekraft og samfunnsøkonomi. Prosjektet «Energilandet» gjennomføres av 10 unge rollemodeller som gjennomfører en hel dag med hver klasse.